Hva gjør man når man egentlig ikke helt tør å utgi seg for den man er. sånn helt ærlig liksom. hva gjør man.. jeg sitter her og tenker. tilbake på alt. sånn som det var før. jeg var fri. nå er jeg fanget. jeg har blitt eldre, men ikke alene. og jeg har mistet meg selv.. den jeg virkelig er. og vil være. hva gjør jeg da. jeg klarer ikke slippe meg helt. jeg får det ikke til. jeg er redd.. det er altfor mye rundt meg. alt for mange ting som er innviklet. for mange som kan se.
Hvor er jeg nå..? hvor er jeg på vei? jeg håpe jeg er på vei inn i en bra periode. en super periode. hvor alt går min vei. at jeg også kan komme meg bort. rømme litt. gjøre det jeg egentlig har lyst til..
----------
jeg er så lykkelig! lykkeligere enn jeg har vært på lenge. og jeg får kommentarer hele tiden, om det. at jeg ser bra ut, at jeg ser bedre ut, at jeg ser lykkelig ut! og jeg blir så takknemlig for at alle ser det. at det inni endelig kommer ut. at jeg stråler. jeg er takknemlig.
nei.. jeg vil bare ut, komme meg videre. leve livet <3
